Aforismer

Det viktige er ikke å tenke nye tanker, men å tenke dem på nytt..


Det er naturlig at tankevirksomhet kan avleses i fysisk hjerneaktivitet, men like lite som fysisk aktivitet i et TV-apparat betyr at programmene skapes i apparatet, skapes tanker av hjernens fysiske aktivitet.


Vi mennesker pendler mellom ekstreme motsetninger og krasjer inn i virkelighetens harde betongvegg i blant.


Alt har sin naturlige forklaring. Det kommer bare an på hvordan vi definerer det naturlige.


Troen på tilfeldigheter er en av vår tids overtroiskheter. Når verden knaker i sammenføyningene samler vi oss engstelige rundt flakkende monitorer, mens vi knuger instrumenter til våre hvitkledte bryst med skjelvende fingre i det vi i mangel på kunnskap mumler: “Det skyldes sikkert bare Tilfeldigheter”.


Skal man diskutere med fundamentalister, rekker det med å hente argumenter fra deres egne skrifter.


Vi er som kolonialister i tiden. Vi arrogante nåtidsmennesker ser hånlig nedlatende på fortidens mennesker og anser dem for å ha vært uvitende, primitive ville som ikke visste bedre, stakkars. Som kolonialistenes hovmot stod for fall, gjør også vårt det.


Svake menn søker svake kvinner mens frie og sterke menn tiltrekkes av frie og sterke kvinner.


Sann styrke er å våge å bære sine svakheter.


Autoritetstro er oftest ikke annet enn frykt for det uregjerlige livet.


Det menneskelige er bare en mulighet i oss. Det dyriske er alltid nærværende.


Det stemmer at alle våre handlinger og alle våre tanker, ønsker og drømmer alltid vil være preget av egoisme. Det altruistiske finnes, men bare som et bevisst valg.


Det tveeggede sverdet Kristus bragte til oss, er vårt ego, vår individualitet.


Å være syndig og å ha et ego, er antagelig et og det samme. Uten dette er vi ganske enkelt ikke mennesker.


Det som splitrer og deler, er av det onde. Det som forener, er av det gode.


Sann forening kan bare komme innen i fra oss selv. Gjør det ikke det, er det underkastelse.


Vi må våge å la paradoksene stå for seg selv, uten å lukke øynene for dem. Bare slik vil de til slutt oppløses.


Våre personligheter er bare forgjengelige uttrykk i tiden, uttrykk for noe som sannsynligvis går utover tiden.


De som mener at vi bare har dette livet har like mye rett som de som mener at det finnes noe bortenfor dette.


Det mange anser for å være religiøsitet, er ikke annet enn dyrking av imaginære monstre som vi håper skal være våre tro tjenere.


Såkalte religiøse opplevelser er ofte ikke annet enn undertrykt seksualitet.


Det vi behøver er mere balanse.


Å være balansert er å opptre med verdighet.


Frihet er ikke det samme som å ta seg friheter.


Vi er altfor ofte villige til å selge vår menneskelighet for en slikk og ingenting, alt for å slippe byrden det er å være menneske.


Vår menneskelighet er vårt kors.


Dagens vitser kan lett forvandle seg til morgendagens gasskammere.


Humor må man ta på ramme alvor.


Fattigfolk ler ikke fordi de er tilfredse tross alt, men for å overleve tross alt.


Latter letter byrdene.


Wilfred Hildonen