HjemPolitiskIllustrasjonMaleri etc.SerierTeksterBlog &bullFotoOm megCVLinkerPortugal

Nancy's Portugal Site er en annen webbside på norsk om Portugal, laget av en som kjenner landet. Mengder av nyttig informasjon og tips. Anbefales sterkt!

Klikk her for en utskriftsvennlig versjon

Portugal sett fra innsiden


av Wilfred Hildonen

Portugal ligger vel fremdeles i skyggen av Spania for de fleste nordmenn, om man da ikke tenker på Algarve. For de som er ute etter annet enn å ligge på en strand og lepje i seg rare drinker med parasoller, finnes det mye mere å se og oppleve i dette landet, som har vært mitt hjem i tre år nå. Derfor denne teksten som vil ta dere med til Portugal, sett fra innsiden. Alle bilder er forøvrig tatt av meg...



De færreste har tid eller råd til å komme seg ned hit til Europas sørvestre hjørne med annet enn fly. En biltur tvers over kontinentet blir altfor stressende, tro dere meg. Jeg har krysset det noen ganger nå. Tog er naturligvis en løsning, men for de som bare har noen ferieuker til rådighet, er det nok fly som gjelder. Om man ikke satser på en charterreise til Faro nede i den sydligste provinsen, Algarve, kommer man enten til Lisboa eller Porto. Da det siste alternativet ligger nærmest min hjemby, Viseu, og da dette kommer til å holdes i en personlig tone, skal vi ta dere ned til flyplassen São Carneiro, noen kilometer utenfor selve Porto. Bemvindos a Portugal, gente!
Foto av Ribeira i Porto
Selve flyplassen var ganske liten helt inntil Porto ble europeisk kulturby i 2001. Nå er den under utbygging og er de ikke klare med den, så holder de vel på enda. La oss håpe det ikke er altfor kaotisk når dere kommer. For den som måtte være røykesugen etter alle timer ombord, er det bare å tenne seg en mens dere venter i bagasjehallen. Kanskje det finnes røykeforbudsskilter et eller annet sted, men ingen tar dem på alvor. Dette er Portugal:-)
Hvordan kommer man seg inn til selve Porto? Spør i turistinformasjon når dere kommer inn i ankomsthallen. Så langt kommer dere til å klare dere på engelsk. Betjeningen er som vanlig vennlig og imøtekommende. En annen sak er om dere har et œrende til posten! Av en eller annen grunn oppfører seg den gjengse portugisiske postfunksjonœr som han eller hun skulle ha fått sin opplœring i Norden eller Sovjet! Kanskje noe overdrevet og en sterk generalisering, men forskjellen fra den vennligheten du blir møtt med overalt ellers, er markant.
Det går busser inn til sentrum og taxi er også en mulighet. Det er kanskje vanskelig å venne seg til tanken for en nordmann, men taxi er så billig her, at det absolutt lønner seg, spesielt om man er flere i følge. Sist jeg tok en taxi fra sentrum av Porto ut til flyplassen, betalte jeg ikke mere enn 10 euro, noe som vel er 70-80 norske. Om det var så mye. Minstetaksten er 3 euro uten bagasje. For bagasje som må legges i kofferten bak, betaler man en liten ekstraavgift. Driks er ikke så vanlig her, men om du lar sjåføren beholde småmyntene, protesterer han jo ikke. Glem i alle fall det du har hørt om minimum 10 % i driks, enten det gjelder restauranter eller annet. Dette om du ikke er forretningsreisende, men et vanlig og trivelig menneske. Det er det samme med pruting - noen gjør det på markeder og slikt, men det er ikke noe man forventer seg og på ingen måte utbredt. Begynn for all del ikke å prute i forretninger! Ellers kan man jo leie bil og selv om det ikke er svimlende dyrt, bør man nok undersøke forskjellige alternativ før man bestemmer seg.

Nå kommer vi i alle fall inn til selve Porto. En tur ned til A Ribeira - som dere kan se fra Vila Nova da Gaia på bildet her ovenfor - anbefales. Elven Douro som kommer helt fra Spania og som der heter Duero, munner ut ved Porto og A Ribeira er det området av gamlebyen som ligger nede ved bredden. På den andre siden ligger Vila Nova da Gaia hvor de fleste portvinskjellerne ligger. På sommeren er de fleste åpne for omvisning og prøvesmaking og også salg. Benytt sjansen til å handle med en flaske av beste årgang for en nektar som du måtte ruinere deg for å få kjøpt i Norge! Om dere kommer i lavsesong, er i det minste Calem åpen for omvisning.

Til Vila Nova da Gaia kommer dere enklest ved å gå over den gamle, staute broa som ligger i den øvre enden av Ribeira - Ponte do Dom Luís. Ute i elven ligger noen gamle båter fortøyde. foto av rabelos i PortoDisse - rabelos - var det man fraktet råstoffet til portvinen med. De seilte opp og ned langs elven hvor vingårdene ligger tett i tett oppover de stadig høyere fjellsidene. De ligger i terasser oppover dem og en tur oppover langs Douro er å anbefale, enten man tar en sightseeingbåt eller leier bil og kjører. Ja, kjørekulturen her i landet har jo fått et visst rykte, men til trøst kan jeg si at det absolutt ikke er så ille nå som da jeg kom hit med bil første gangen i 1993. De større veiene og spesielt motorveiene - som det blir stadig flere av - er av god kvalitet. Men skal man opp langs Dourodalen, må man regne med å følge en del smale og svingete veier også. Har man kjørt på Vestlandet burde det imidlertid ikke være noe problem. Bare ikke la dere stresse av alle de som har den uvanen å legge seg altfor tett bak dere. La dem ligge der og slipp dem forbi når det passer. På motorveiene får man holde godt utkikk bak når man skal bytte fil. Som i Tyskland kommer en del som kanonkuler bakfra og fartsgrensa på 120 synes å oppfattes av de fleste som påbudt minstehastighet! Bruk av blinklys når man skal svinge tilbake i høyrefilen er det ikke mange som kjenner til.

Men la oss ikke forlate Porto enda. Byen har så mye sjel og karakter at den er verdt å gjøre seg kjent med. Vandringer opp fra Ribeira, gjennom smitt og vinglende smau som kan få en bergenser til å bli ydmyk er å anbefale. Portoenserne er et noe røffere folkeferd enn for eksempel lisboenserne og det er synd dere antagelig ikke kan oppfatte nyansene i språket! En nordlending ville føle seg hjemme, for her bannes det over en lav sko og saftig og godt! "Ó caralho" er et uttrykk som svirrer i lufta hele tida og kan vel nærmest sammenlignes med det nordnorske "hæstpeis" og betegner mer eller mindre samme organ, om ikke hestens, og slik som med det nordnorske uttrykket, brukes dette titt og ofte og gjerne som en gledesstrålende hilsen til en gammel venn. Ja, man kan overhøre en livlig samtale over restaurantbordet blant familiemedlemmer av alle generasjoner og da man hører dette uttrykket svirre i lufta, vet man at man har med en familie fra Porto å gjøre:-) Det er forresten ikke spanjolene som sier Caramba! men portugiserne, men det har omtrent samme status som pokker! eller søren!

Har vi ikke skaffet et sted å bo enda? Beklager, min feil, men det er ikke noe å bekymre seg over, om man da ikke på død og liv må ha et luksushotell. De finnes heller ikke så langt unna, men eller finnes det godt om "pensões", "residenciais" og mindre "hóteis" her nede i sentrum. Et rom med bad burde ikke komme på mere enn 30-40 euro, frokost inkludert - o pequeno almoço. Dere kan sikkert ordne også dette på flyplassen, men det er ingen grunn til panikk. Bedre hotell ligger oppe ved Praça da Liberdade, opp fra Ribeira et stykke. Vel verdt et besøk, ellers også. Dette er Portos Karl Johan, om enn noe mere imponerende og ganske så forskjellig fra Ribeira. Pompøse bygninger i marmor og brede avenyer. På veien opp dit finner man sidegater med et mylder av butikker av alle de slag og kaféer, kaféer. Prislistene finnes alltid i vinduet og har dere klagemål så har alle forretninger og serveringer en "Livro das reclamações" - en "klagebok" - som man kan be om å få skrive sin klage i, om det er noe man ikke er fornøyd med. Ber man om den blir det imidlertid fart på servicen!

Nei, dette går ikke - vi må videre selv om det er mye å se og oppdage. Selv jeg som ikke kjenner byen altfor godt, innser at jeg kan fortsette og fortsette med å beskrive hva man burde gjøre og se. Stikk innom en restaurant i buegangene nede ved Ribeira i alle fall. Middag - jantar - er rundt halv ni-nitida på kvelden. Ikke fullt så sent som spanjolene spiser. Husk bare på at etter lunsj - a hora do almoço - hvilket vil si etter omkring tre , kan det være vanskelig å få seg et solid måltid før cirka ved syvtida. Restaurantkjøkkenene stenger midt på ettermiddagen og da får man ty til småretter på snackbarer. Det kalles "lanche" her. I Porto bør man prøve seg på en francesinha som er byens spesialitet. Det er en noe uvant rett som består av en slags sandwich med kjøtt og annet smått og godt, servert i en kryddersterk saus. Til middag vil kanskje nordmenn se hva portugiserne gjør med all klippfisken de importerer fra oss, så se etter Peixe - fisk - på menyen (ementa, heter det) og søk etter noe med bacalhau i. Det sies at det finnes minst 365 forskjellige oppskrifter på bacalhau, en for hver dag i året... Til fisken kan man jo velge husets vin som ikke er Polets billigste, men naturligvis billig nok for en norsk lommebok. Som oftest et godt valg og spesielt når dere kommer ut i selve vinland. Vil dere ha noe lett, så forsøk en vinho verde - grønn vin - som er spesialiteten fra Minhodistriktet, nord for Porto. Den er ikke grønn til fargen men ung, derav betegnelsen grønn. Den finnes som rødvin også, nemlig. Porsjonene kan være mektige for en norsk mage, så bestill enten en "meia dose" - en halv porsjon - eller del en hel på to personer. Dette er vanlig, spesielt på mere folkelige restauranter, hvilke ofte er de beste og triveligste. Men jeg har enda ikke vært på en retstaurant hvor man ikke kan gjøre dette. Ja, glem nå ikke en suppe til forrett! Portugisiske supper er en utrolig opplevelse og hver restaurant har sin variant over samme tema. Sopa de legumes - grønnsakssuppe - eller Caldo verde, en suppe på en slags grønnkål. Til dessert - ja, herregud, det finnes mye å velge mellom og det er godt og det er søtt. Ta en portvin til kaffen og betal og ta en tur i natta. Det finnes vel strøk i Porto som overalt ellers hvor man ikke skal valse i vei nattestider, om man er blond og blåøyd og turist, men stort sett er Portugal et trygt land. Bruk vanlig sunn fornuft og stikk ikke lommeboka i baklomma! Hahaha!

Nei, god natt på dere og sov godt! Até amanhá - til i morra! Da drar vi videre...

Til toppen av siden