Tigeren brøler

Etter noen dager sammen med det nyeste operativsystemet til Apple, Mac OS 10.4, også kalt Tiger blant venner, er jeg allerede overbevist og kan ikke forstå enkelte kritikeres reservasjoner, selv om grunntonen har vært overveldende positiv. Det finnes dog de som har funnet å sette fingeren på dette og hint og som dessuten påstår at ‘nå er det ikke sååå overveldende, da’ og naturligvis, om man tenker på hvordan det var å bytte fra det klassiske Mac OSet til OS X så er ikke overgangen like enorm fra Panther - som på slutten ble et veldig solid system - til Tiger. Når dette er sagt og når jeg har tilføyd at jeg naturligvis er forutinntatt som en Macbruker siden jeg begynte min vandring inn i denne vidunderlige nye verdenen av informasjonsteknologi, så vil jeg allikevel påstå at forbedringene og nyhetene er gjennomgripende. Utenom i visse detaljer er de kanskje ikke slike som slår en i øynene med brask og bram og utseendemessig ser Tiger stort sett ut som Panther, men etter en stund blir en slått av hvordan detaljer sammen med noen grunnleggende nye egenskaper faktisk holder hva Apple lover; at de vil forandre måten vi bruker datamaskiner på.

Jeg er ingen velorganisert, systematisk person. Ikke mye anal, med andre ord... Allikevel har jeg forsøkt å disiplinere meg ut i fra prinsippet om at nøden lærer naken kvinne å spinne - og også menn, skulle jeg tro, om ingen kvinner finnes å mase på. Mine første Macer hadde forholdsvis små harddisker og når man jobber med tegninger og andre illustrasjoner kan en liten harddisk fort fylles opp, så man må pent økonomisere med plassen. Men når man da får 250 gigabytes å boltre seg på, slik som min splitter nye iMac G5 har, kan man fort bli fristet til å gi blaffen i all ordenssans og henfalle til sitt normale slabbedaskeri i så måte. Da er det Spotlight trer inn som en reddende engel.

Hva er det? Det er ikke et program men en egenskap som er bygd inn i operativssystemet og som automatisk indekserer alle filer du har - og ikke bare etter navn, men også ved hjelp av såkalte metadata som kan være alt fra dato til tekst i et dokument eller til og med tekst i bilder. Dette betyr at om du husker at du en gang skrev et eller annet om Huttiheita og Kari Knutsdatters forhold til den franske revolusjonen men du har fullstendig glemt hvor du arkiverte det og hva du kalt dokumentet, så klikker du bare på Spotlight-symbolet øverst til høyre eller bruker en kortkommando og så skriver du Huttiheita og mens du skriver dukker Hurtigrutas tidtabeller opp som du sparte som pdf i fjor sommer, men når du føyer til ‘t’ etter ‘u’ forsvinner den og i stedet blir resultatlista minimert alt ettersom du skriver. Søkeresultatene dukker nemlig opp mens du skriver. Og der har du sannelig Huttiheita-dokumentet! Gjømt i en under-under-under-undermappe i mappen for Musikk av alle mapper (??) og hvorfor i all verden kalte du dokumentet for IX345b”.doc? Men det er rett dokument, ingen tvil om det.

Dette er i midlertid bare å skrape på overflaten av hva Spotlight er. Du finner egenskapen igjen i omtrent alle søkevinduer og når jeg skal legge til dagens tegning til en mail, behøver jeg ikke lengre rulle ned gjennom min milelange liste med ‘ledarteckning...’ men jeg skriver ganske enkelt datumet i søkefeltet og vips! der er den jo. Da er det bare å velge den og den er vedlagt.

Du får en mail med femten fotografier av gamle venner. To knapper vises i Mail-vinduet - Arkiver og Lysbildeserie. Jeg klikker på den siste og bildene dukker opp i fullskjermstørrelse og begynner å vises som en serie. Og det der bildet av Mathilde vil jeg absolutt ha så jeg trykker på knappen for å arkivere det i iPhoto og svooosj! en gjennomsiktig spøkelseversjon av bildet krøller seg sammen og suges inn i iPhotoknappen. Jeg stenger lysbildeframvisninga og iPhoto åpner seg opp og importerer bildet og jeg kan gå inn og redigere det, forbedre lys, skarphet, eksponering, farge, rette det opp så det er i linje med horisonten, beskjære det og så videre - også eksporterer jeg det for Mail og idet et meldingsvindu åpnes opp med det forbedrete bildet i, sender jeg det til Mathilde.

Alt dette finnes sikkert for Windows også - utenom Spotlight, for de programmene som utfører lignende indeksering for Windows er nettopp programmer mens Spotlight er integrert i systemet - men det spesielle her er hvordan alt samarbeider smertefritt og uten at du behøver å gjøre innstillinger og installeringer for å få det til å fungere. Du bare pakker opp din Mac og det fungerer.

Hvordan var det med forsikringen jeg tok? Den betales en gang pr. år og jeg skrev det inn i kalenderen, men når var det nå? Jeg skriver Forsikr... inn i søkevinduet og vips! dukker det opp 3-4 saker som har med forsikring å gjøre som jeg har ført inn i iCal og der har vi den, ja - det er i februar den skal betales. Bra å vite.

Slikt er antagelig fullstendig normalt for masse mennesker i dag som har vent seg til å bruke Filofaxer og andre kalendere men det er faktisk en revolusjon for meg, bare en slik liten detalj. Jeg har tenkt også tidligere at jeg burde føre inn saker i kalendere men jeg glemmer alltid å slå opp i den forbaskete tingesten så hva er vitsen? Nå er det lett som fot i hose og til og med jeg begynner å fungere analt! Hahaha!

Man behøver naturligvis ikke åpne iCal for å finne det notatet om forsikringen - det rekker med å skrive det inn i Spotlight og alt du har som handler om forsikringer dukker opp, også e-postmeldinger hvor du har forsikret mottageren om at blablabla.

Man kan anpasse Spotlight etter sine ønsker men for meg fungerer den utmerket slik den er innstilt. Noen surmagede nørdkritikere savner booleanske søkefunksjoner og de kunne sikkert vært bra å ha, men for meg og de fleste andre er de komplett unødvendige og bare kompliserer saker.

Når vi dessuten tenker på at dette er bare begynnelsen og at denne egenskapen garantert kommer til å utvikles, begynner man å ane at Apple har rett - dette vil forandre måten vi jobber med datamaskiner. Jeg ser allerede hvordan dette sparer sekunder her og sekunder der i mine arbeidsprosesser og tilsammen blir det mye tid. Dessuten har jeg bare såvidt skrapt på overflaten av hva Spotlight egentlig er, men allerede hjelper det meg til få bedre oversikt og å utføre ting raskere.

En annen av nyhetene som mange avferder som såkalt Eye Candy - sukkertøy for øyet - er Dashboard. Jeg synes imidlertid ikke det og er også uenig at det er en rip-off av Konfabulator. Jeg brukte det siste for et par år siden og selv om det var bra, var det ikke en så elegant løsning som Dashboard.

Hva er så dette? Det er rett og slett som et ekstra Skrivebord som legger seg over det andre om du enten trykker på Dashboardsymbolet i Dock eller trykker på F12. Det legger seg over men du ser ditt vanlige skrivebord gjennom det og om du peker og klikker på et dokument eller vindu som ligger der, farer Dashboard ut til sidene og forsvinner.
I Dashboard finnes masser av små programmer som kalles for Widgeter. Disse fungerer stort sett via Internett og kan gi deg alle mulige slags opplysninger som du kan ha interesse av eller nytte av og du behøver ikke å åpne noe program for å sjekke hva-det-enn-måtte-være.

Jeg leser en artikkel på engelsk og der dukker oredet ‘covet’ opp. Det vet jeg ikke eksakt hva betyr, så jeg trykker på F12 og skriver det inn i ordbokswidgeten (denne ordboka er forresten installert på maskinen så den behøver du ikke Internett for) og ser at det betyr ‘yearn to posess or have’ og det forklarer jo alt. Hvordan reagerer markedet på at Apple har diskusjoner på gang med Intel? F12 og sjekke aksjekursen - hm, ned o,4 prosent. F12 og tilbake til artikkelen. Temperaturen her i morra? F12 og jaha, 30 grader - det er jo bra. Hvilken dato var det nå i dag - F12 - jaha, fjerde - F12. Det går på et sekund. Er søstra mi våken i Sydney? F12 og klokka for Sydney viser ett på natta. (Hadde det vært på dagen der så hadde klokka vært hvit, nå er den sort) Hun har vel lagt seg da, tenker jeg.

Det finnes hundrevis av widgeter allerede og noen er kun for spesielt interesserte mens andre er essensielle og for meg sparer det i alle fall tid og går mye raskere enn å søke med Google eller åpne et program. De widgetene jeg har valgt er alltid åpne og dukker opp på et blunk og med et tastetrykk.

Naturligvis ser det jo også lekkert ut når man drar inn for eksempel en ny klokke fra Dashboard-docken og ut på selve dashbordet - ringer sprer seg som om klokka legger seg til å flyte på vann. Tiger er full av slike små effekter her og der. Jeg åpner World Book (det eneste som savnes er norske oversettelser av denne og av ordboka) og mens musikk spilles opp og bilder fra verden bølger innover skjermen lar jeg pekeren skape ringer i vann også her. Fullstendig og totalt unødvendig men lekkert og hvorfor ikke? De gjør det bare for å briefe og vise at de kan! Hahaha!

Men jeg kan allikevel forstå at det finnes de som mener at, joda, men dette er ikke nok. Mye vil ha mer og Tiger er absolutt mye så den vekker et begjær etter enda mere. Hvorfor har vi ikke et tredimensjonelt skrivebord som også er animert? Det finnes en del tredimensjonelle effekter i Dashboard - man kan klikke på widgeter for å få de til å snu på seg også kan man søke etter andre steder eller stille inn detaljer på baksiden og når man er ferdig snur de seg tilbake igjen. Men dette er jo bare begynnelsen.

Dessuten burde vi snart kunne begynne å diktere tekster til disse maskinene og selv om det finnes slike programmer å få i flere språk, burde dette snart bli like grunnleggende og gjennomgripende som Spotlight.

Såvel min iBook som min iMac har innebygde mikrofoner men hvorfor ikke innebygde webkameraer også? Min iSight er fantastisk, men hvorfor behøver jeg den? Og slik kan man fortsette og nørder og geeks kan komme med sine teknologiske klagemål og ønsker og begjær og vel og bra og vi kan bare håpe at det er den veien det går men Tiger er i alle fall for meg et stort skritt selv om det kan være mindre for de samme geekene og nørdene.

Og som sagt, jeg har enda bare skrapt på overflata. Jeg har jo ikke nevnt hvor mye kjappere nettleseren Safari er og hvor enkelt det er å se over hundre nyhetsartikler ved hjelp av RSS. Noe som også kommer til å gi meg mye glede er den nye codecen til Quick Time - H.246. Jeg har allerede sett et par high definition-videoer ved hjelp av denne og det er nesten så virkeligheten blekner i forhold. Burde slike videoer komme med advarsler fra Helsedirektoratet? Jeg mistenker at de kan være avhengighetsskapende...

Og det finnes mye, mye mere - og hvor er kua til Microsoft? Siste nytt er at den antagelig ikke slipper ut av fjøset til jula 2006 allikevel og nå håper man på vårbeitet 2007. Det skulle ikke forundre meg om Apple da allerede har sluppet ut en brølende Løve med tredimensjonalt skrivebord som er animert og at du da kan diktere fritt og kamera er innbygd i skjermen og Longhornkua står der og rauter sårt...




Wilfred Hildonen
Viseu
4. juni, 2005